Reisen til Dead End Hole

Paul McCarthy: DADDA Donald and Daisy Duck Adventure, 2017. Performance, video, photographs, installation. Directed by Paul McCarthy and Damon McCarthy. © Paul McCarthy. Image courtesy the artist, Hauser & Wirth, and Peder Lund.

På KODE 2 og 4 i Bergen lokkes publikum inn i en lukket diligence med den berømte kunstneren Paul McCarthy (f. 1945) som reiseleder. I vognen sitter Donald Trump og Daisy Duck. Samtidig får vi en advarsel: det er 18-årsgrense. Forventningene er derfor skyhøye. Men også tvilen: har denne kunsten virkelig en så sterk effekt?

KODE 2, Stenersensalen, Bergen (18 års aldersgrense) 
KODE 4, Tårnsalen, Bergen (ingen aldersgrense)  
Paul McCarthy: Dead End Hole 
Kurator: Philip Larratt-Smith 
Utstillingen står til 27. mars 2022. 

Endestasjonen
Vognen er en videoinstallasjon i et spesialbygget rom, hvor ulike scener fra reisen avspilles på de fire innerveggene. Effekten er overveldende, klaustrofobisk og kvelende. Vi slipper ikke unna de andre passasjerene. De drikker og banner og hengir seg til anale og sadistiske forlystelser. Daisy/Melania suger Trumps kjønnsorgan. Det er ubehagelig. Orgiene blir mer og mer voldelige og ender i en eksplosjon av blod og sperma.

Paul McCarthy: DADDA Donald and Daisy Duck Adventure, 2017. Performance, video, photographs, installation. Directed by Paul McCarthy and Damon McCarthy. Foto: Alex Stevens. © Paul McCarthy. Image courtesy the artist, Hauser & Wirth, and Peder Lund.

McCarthys vogn er en «remake» fra den legendariske westernfilmen Stage Coach fra 1939 med John Wayne i hovedrollen. Cowboyen var symbolet på manndom og handlekraft; verdier som ifølge Trump skulle gjøre «America great again.» I McCarthys versjon har fortellingen implodert. Helten og fremtidshåpet er borte. Reisen leder oss rett i avgrunnen, og har gitt utstillingen tittel: Dead End Hole.

Paul McCarthy: A&E, TRUE ROMANCE/NEW BEAUTY, Santa Anita Drawing Session, 2021. Charcoal, pastel, oil stick, collage, and tape on paper. Photo: Fredrik Nilsen© Paul McCarthy. Image courtesy the artist, Hauser & Wirth, and Peder Lund.

Er det politisk?
McCarthys video er tidvis sterk kost. Bildene angriper vårt sanseapparat. Vi reagerer affektivt; vi vemmes, blir kvalme, slår blikket ned. Men i hvilken grad vekkes vi politisk?  I Stage Coach må helten overvinne ytre farer, som indianere på prærien. Passasjerene i McCarthys vogn har imidlertid ingen ytre fiender. De sloss med seg selv.

Hvem skal vi klandre for avskyen og ubehaget? Trump eller republikanerne? Eller viser McCarthy oss snarere en Disney-fisering av verden, som en postmoderne filosof som Jean Baudrillard ville ha sagt? I så fall er det vanskelig å skille mellom virkelighet og fiksjon og umulig å drive maktkritikk i vanlig forstand.

McCarthy lager kunst av kulturelle ikoner som Snehvit, Jesus og Donald Duck, som han forvrenger og latterliggjør. Han har f.eks. utstyrt julenissen i Ekebergparken i Oslo med en analplugg. Mange av dem er djevelsk godt laget. Det gjelder også Trump. Vi suges opp i illusjonen. Det er både en styrke og en svakhet. Grensene mellom fascinasjon og kritikk kan lett bli uklare. Julenissen skaper ikke demonstranter, bare godlynt latter.

Paul McCarthy: A&E, Adolf/Adam & Eva/Eve, 2021, performance, video, photographs, installation. Foto: Alex Stevens © Paul McCarthy, Image courtesy the artist, Hauser & Wirth, and Peder Lund.

Adolf og Eva
Utstillingen omfatter også en serie store tegninger som McCarthy har laget sammen med den tyske skuespilleren Lillith Stangenberg. De har et ekspressivt og aggressivt uttrykk som minner om Bjarne Melgaard. Adam og Eva er fordrevet fra Paradiset, synden har kommet inn i verden. Kjønnene kriger mot hverandre. Adam har blitt fascist og tatt navnet Adolf og kvinnen er hans elskerinne Eva Braun. De henger ned fra taket, døde og nakne.

Tårnsalen i det gamle Lysverket er bygget i nyklassisistisk stil. Helt hvit, med rolige og harmoniske former. Kuppelen i taket åpner rommet mot himmelen og lar lyset slippe inn. Det er nesten noe opphøyet over det sammenbundne paret som er i ferd med å forlate den syndige jorden. Stemningen er en helt annen enn i videoinstallasjonen. Skjønnhet og ambivalens. Her møter vi McCarthy på sitt beste.

    Stikkord